<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Norsk Barneblad &#187; fisk</title>
	<atom:link href="http://barneblad.no/emne/fisk/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://barneblad.no</link>
	<description>Verdas eldste blad for barn</description>
	<lastBuildDate>Wed, 01 Feb 2012 12:57:03 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=</generator>
		<item>
		<title>Akerselva er daud!</title>
		<link>http://barneblad.no/artiklar/akerselva-er-daud/</link>
		<comments>http://barneblad.no/artiklar/akerselva-er-daud/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 09 Mar 2011 11:54:25 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Nana</dc:creator>
				<category><![CDATA[Artiklar]]></category>
		<category><![CDATA[barn]]></category>
		<category><![CDATA[dyr]]></category>
		<category><![CDATA[fisk]]></category>
		<category><![CDATA[miljø]]></category>
		<category><![CDATA[Norsk Barneblad]]></category>
		<category><![CDATA[nynorsk]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://barneblad.no/?p=640</guid>
		<description><![CDATA[I løpet av 20 år har Oslo Kommune brukt meir enn 200 millionar kroner på å stenge gamle kloakkrør og å reinse Akerselva. No var elva endeleg frisk og fin og full av fisk.  Men på berre ei natt er elva på nytt daud og tom for alt liv. Tysdag 1. mars i år &#8211; langt nedi [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://barneblad.no/filer/2011/03/Akerselva-2.jpg"><img class="alignleft size-medium wp-image-641" title="KONICA MINOLTA DIGITAL CAMERA" src="http://barneblad.no/filer/2011/03/Akerselva-2-300x242.jpg" alt="" width="300" height="242" /></a>I løpet av 20 år har Oslo Kommune brukt meir enn 200 millionar kroner på å stenge gamle kloakkrør og å reinse Akerselva. No var elva endeleg frisk og fin og full av fisk.  Men på berre ei natt er elva på nytt daud og tom for alt liv.</p>
<p>Tysdag 1. mars i år &#8211; langt nedi og langt inni fjellet ved Oset Vannrensingsanlegg sprekk eit rør og ingen oppdagar ulukka før neste morgon. Men då er  alt liv i Akerselva allereie borte. 6 000 liter ufortynna klor har rent ut i elva i løpet av desse nattestimane. Ekspertane slår no fast at Akerselva er øydelagt. Det kan ta heile 8 år før elva på nytt er full av fisk og anna liv. Dette er djupt tragisk og svært fortvilande for Vann- og avløpsetaten i Oslo som er ansvarlege for røret som sprakk. Det er veldig trist for direktøren som har brukt mange år nettopp på å reinse Akerselva og gjere ho til ei god fiskeelv. No seier han at Vann- og avløpsetaten vil gjere alt i deira makt for å sikre seg mot slike ulukker i framtida. I tillegg vil dei også gjere det dei kan for å gjer Akerselva leveleg igjen. Slikt må ikkje hende igjen!</p>
<p>Norsk Barneblad for glade og opplyste barn &#8211; på nynorsk!</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://barneblad.no/artiklar/akerselva-er-daud/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Kongekrabben er ute på tur!</title>
		<link>http://barneblad.no/artiklar/kongekrabben-er-ute-pa-tur/</link>
		<comments>http://barneblad.no/artiklar/kongekrabben-er-ute-pa-tur/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 02 Nov 2010 10:17:14 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Nana</dc:creator>
				<category><![CDATA[Artiklar]]></category>
		<category><![CDATA[barn]]></category>
		<category><![CDATA[dyr]]></category>
		<category><![CDATA[fisk]]></category>
		<category><![CDATA[miljø]]></category>
		<category><![CDATA[Norsk Barneblad]]></category>
		<category><![CDATA[nynorsk]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://barneblad.no/?p=558</guid>
		<description><![CDATA[Den kjempedigre krabben har i fleire år spreidd seg nedover langs norskekysten, og mange meiner han øydelegg for andre krabbar og dyr som lever på sjøbotnen. Kongekrabben er både stor og svolten og et det meste han finn på botnen. Han reinskar godt opp der han fer forbi. Ingen fiendar har han heller, og det [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://barneblad.no/filer/2010/11/Redkingcrab.jpg"><img class="alignleft size-medium wp-image-559" title="Redkingcrab" src="http://barneblad.no/filer/2010/11/Redkingcrab-300x225.jpg" alt="" width="300" height="225" /></a>Den kjempedigre krabben har i fleire år spreidd seg nedover langs norskekysten, og mange meiner han øydelegg for andre krabbar og dyr som lever på sjøbotnen. Kongekrabben er både stor og svolten og et det meste han finn på botnen. Han reinskar godt opp der han fer forbi. Ingen fiendar har han heller, og det er sjølvsagt ikkje bra. Men kongekrabben smakar godt og blir stadig meir populær på matborda, og godt er det. Truleg må vi passe på så dei ikkje blir for mange og øydelegg for alt anna liv langs kystlina vår.</p>
<p>Ei ny studie frå Varangerfjorden syner at kongekrabben reinskar havbotnen for alle andre dyr som lever der. Dei vanlege artane er redusert så mykje som 80 til 95 prosent. Dei artane som &laquo;luftar&raquo; havbotnen ved å tilføre vatn som inneheld oksygen blir borte. Det betyr at havbotnen blir forgifta av hydrogensulfid på grunn av mangelen på oksygen. Slik blir havbotnen lagt aude.</p>
<p>Men det er ikkje berre norskekysten som er truga av den digre krabaten. No har kongekrabben nådd kanten av Antarktis eller Sørpolen. Den globale oppvarminga gjer det muleg for mange artar å overleve i havområde som før var for kalde. Med ei til to grader varmare vatn kan mange artar finne nye område å leve i, som til dømes Antarktis. Dette er ikkje så bra. Havet rundt Antarktis har alltid fått vere i fred, nettopp fordi det er så kaldt. Her har det gjennom millionar av år utvikla seg eit heilt spesielt liv. Enno er det slik at langt, langt nede i djupet lever dyr og organismar ingen menneske har sett. Men dette kan ta slutt om kongekrabben får ture fram som no. Kongekrabben likar seg i både kaldt og svært djupt hav, og havet rundt Antarktis er fullt av god mat for slike glupske vesen. Her må noko gjerast før det er forseint.</p>
<p>Norsk Barneblad for glade og opplyste barn &#8211; på nynorsk!</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://barneblad.no/artiklar/kongekrabben-er-ute-pa-tur/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Nokon går og andre kjem&#8230;</title>
		<link>http://barneblad.no/artiklar/nokon-gar-og-andre-kjem/</link>
		<comments>http://barneblad.no/artiklar/nokon-gar-og-andre-kjem/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 03 Aug 2010 12:55:18 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Nana</dc:creator>
				<category><![CDATA[Artiklar]]></category>
		<category><![CDATA[barn]]></category>
		<category><![CDATA[dyr]]></category>
		<category><![CDATA[fisk]]></category>
		<category><![CDATA[miljø]]></category>
		<category><![CDATA[Norsk Barneblad]]></category>
		<category><![CDATA[nynorsk]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://barneblad.no/?p=496</guid>
		<description><![CDATA[Vi les nesten dagleg om utrudningstruga dyr og insekt. Men visste du at det enno er mange dyr og insekt som ennå ikkje er oppdaga? Berre denne sommaren har forskarar funne fleire dyr og insekt som vi ikkje visste fanst. Utanfor kysten av Canada har ein til dømes funne fleire ukjente artar djupt nede på [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><a href="http://barneblad.no/filer/2010/08/blekksprut.jpg"><img class="alignleft size-medium wp-image-497" title="blekksprut" src="http://barneblad.no/filer/2010/08/blekksprut-300x225.jpg" alt="" width="300" height="225" /></a>Vi les nesten dagleg om utrudningstruga dyr og insekt. Men visste du at det enno er mange dyr og insekt som ennå ikkje er oppdaga? Berre denne sommaren har forskarar funne fleire dyr og insekt som vi ikkje visste fanst. Utanfor kysten av Canada har ein til dømes funne fleire ukjente artar djupt nede på havbotnen. Spesielt i dei djupe hava veit vi lite om kva som lever. Her er to &laquo;nye&raquo; artar frå havet utan for Canada. Ein kjempesøt lilla blekksprut som forskarane tvilar på at dei har sett før og ein vakker &laquo;sjøpenn&raquo; som har namnet sitt fordi han liknar litt på ein gammaldags fjørpenn til å dyppe i blekk. <a href="http://barneblad.no/filer/2010/08/sjoepenn.jpg"><img class="alignleft size-medium wp-image-498" title="sjoepenn" src="http://barneblad.no/filer/2010/08/sjoepenn-300x233.jpg" alt="" width="300" height="233" /></a></p>
<p>Les meir på nettsidene til National Geographics</p>
<p>Norsk Barneblad for glade og opplyste barn &#8211; på nynorsk!</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://barneblad.no/artiklar/nokon-gar-og-andre-kjem/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Norske sjøfuglar døyr ut</title>
		<link>http://barneblad.no/artiklar/norske-sj%c3%b8fuglar-d%c3%b8yr-ut/</link>
		<comments>http://barneblad.no/artiklar/norske-sj%c3%b8fuglar-d%c3%b8yr-ut/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 19 Jan 2010 12:20:31 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Nana</dc:creator>
				<category><![CDATA[Artiklar]]></category>
		<category><![CDATA[barn]]></category>
		<category><![CDATA[dyr]]></category>
		<category><![CDATA[fisk]]></category>
		<category><![CDATA[miljø]]></category>
		<category><![CDATA[Norsk Barneblad]]></category>
		<category><![CDATA[nynorsk]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://barneblad.no/?p=352</guid>
		<description><![CDATA[Krykkje, lomvi, makrellterne og raudnebbterne er i ferd med å forsvinne frå kysten vår. Toppskarv, svartbak, sildemåse og lundefugl er også i fare. Dette kjem fram i ein rapport frå Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane. Totalt sett er sjøfuglane redusert med 70 % sidan 1995. Årsaken er ein kombinasjon av overfiske og klimaendring [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Krykkje, lomvi, makrellterne og raudnebbterne er i ferd med å forsvinne frå kysten vår. Toppskarv, svartbak, sildemåse og lundefugl er også i fare. Dette kjem fram i ein rapport frå Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane. Totalt sett er sjøfuglane redusert med 70 % sidan 1995. Årsaken er ein kombinasjon av overfiske og klimaendring seier forskarane. Sjøfuglane våre lever av småfisk dei  finn ved korte og raske dykk i sjøen. No må dei finne fisken djupare på grunn av overfiske av overflate-fisk eller tobis som det også blir kalla. Sjøfuglane må finne anna å ete og mange av dei klarer ikkje dette og døyr difor av svolt. <a href="http://barneblad.no/filer/2010/01/Lundefugl.jpg"><img class="alignleft size-medium wp-image-353" title="Lundefugl" src="http://barneblad.no/filer/2010/01/Lundefugl-300x200.jpg" alt="" width="300" height="200" /></a></p>
<p>Norsk Barneblad for glade og opplyste barn &#8211; på nynorsk!</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://barneblad.no/artiklar/norske-sj%c3%b8fuglar-d%c3%b8yr-ut/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Fisk har vondt av å bli fiska</title>
		<link>http://barneblad.no/artiklar/fisk-har-vondt-av-a-bli-fiska/</link>
		<comments>http://barneblad.no/artiklar/fisk-har-vondt-av-a-bli-fiska/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 10 Sep 2009 13:36:29 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Nana</dc:creator>
				<category><![CDATA[Artiklar]]></category>
		<category><![CDATA[barn]]></category>
		<category><![CDATA[dyr]]></category>
		<category><![CDATA[fisk]]></category>
		<category><![CDATA[hjerne]]></category>
		<category><![CDATA[Norsk Barneblad]]></category>
		<category><![CDATA[nynorsk]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://barneblad.no/?p=80</guid>
		<description><![CDATA[Au au au! Ivrige hobbyfiskarar har alltid sagt at fisken ikkje kjenner smerte når han hamnar på kroken. Men Janicke Nordgreen, Noregs veterinærhøgskole, fortel noko heilt anna. Fisk har senter i hjernen som tek imot signal om skadelege stimuli, altså kjenner fisken smerte. Fisk har dessutan nerveceller som fangar opp signal, og ein hjerne som [...]]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><img class="alignright size-medium wp-image-159" title="auau" src="http://barneblad.no/filer/2009/09/auau2-300x225.jpg" alt="auau" width="300" height="225" /></p>
<p><strong>Au au au! </strong>Ivrige hobbyfiskarar har alltid sagt at fisken ikkje kjenner smerte når han hamnar på kroken. <span id="more-80"></span>Men Janicke Nordgreen, Noregs veterinærhøgskole, fortel noko heilt anna. Fisk har senter i hjernen som tek imot signal om skadelege stimuli, altså kjenner fisken smerte. Fisk har dessutan nerveceller som fangar opp signal, og ein hjerne som kan tyde signala. Ja, som vi menneske. Smerte er viktig for å overleve. Utan evne til å føle smerte er det lett å skade seg sjølv. Måten fisk oppfører seg på, syner også at dei prøver å unngå smerte.</p>
<p>Så no veit vi det – fisk har vondt av å bli fiska, anten det er på ein krok, på ei line, i eit garn eller i ein trål.</p>
<p>Norsk Barneblad for glade og opplyste barn &#8211; på nynorsk!</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://barneblad.no/artiklar/fisk-har-vondt-av-a-bli-fiska/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

